www.naturfakta.com

Hovedsiden

Systematikk fra topp

Pattedyr
Fugler
Krypdyr
Amfibier
Strålefinnede fisker
Bruskfisker
Insekter
Edderkoppdyr
Bløtdyr
Svamper
Polyppdyr
Ribbemaneter
Leddyr
Virveldyr

Systematikk
Truede virveldyr i Norge
Dyrelyder
Dyrenes syn
Latinske navn
Referanser
Søk:

Eksterne linker:

Din startside
Kjærleik.no
Wikipedia

Ord. Rovdyr --> Fam. Hunder --> Slekt Canis --> Ulv -->

U.art Hund

Canis lupus familiaris

Andre latinske namn: Canis familiaris

Hunden er ein rovdyrart i hundefamilien. Det finst mange rasar etter som menneska har teke han som nyttedyr. Hunden er ikkje ein rein kjøtetar, han er altetande. Normalfødet er oftast i vekt ¾ vegetabilsk mat og ¼ animalsk mat. Hunden er eit flokkdyr. Det som har gjort han til nyttedyr for menneska er at han brukar mest andre sanseorgan enn menneska. Luktesansen og høyrselen er veldig god. Han kan finne narkotika i bensintankar og høyre frekvensar opptil 35.000 Hz. Smak og følelse er ikkje så viktige for hunden.

Forplanting: Hunden er kjønnsmoden ved 8-9 månadars aldar. Tispene (hoane) er normalt brunstige kvar 6. månad med ein. Dersom ho har fått kvalpar (ungar) vil det verte forskyve 1. månad. Brunsten varer omlag 3 veker, drektigheitstida er omlag 62 dagar. Gjennomsnittleg kullstørrelse er på 5-6 kvalpar, men det varierer mykje etter rasen. Kvalpane vert fødd blinde, men opnar augo etter 10-14 dagar etter fødinga. Ei veke seinare byrjar kvalpane å bevege seg rundt omkring. Etter dei er 5-6 veker klarar kvalpane seg utan mora si mjølk, men dei bør vere saman med mora og søskena til dei er 7-8 veker gamle. Gjennomsnittleg levealdar er 12-13 år, men det varierer etter rasen.

Hunden er menneska sitt eldste husdyr og den som varierer mest i ulike rasar. Dei minste hunderasane veg under 1 kg som vaksne, medan nokre store veg over 100 kg som vaksne.

Systematikk: Forskarar er ikkje heilt sikre på kvar hunden stammar frå, men dei fleste meiner at hunden er ein temma ulv. Derfor er hunden ein underart til ulv. Men andre stadar kan du sjå at ulven har namnet Canis familiaris på latin istadan for Canis lupus familiaris. Hund og ulv kan para seg og få krysing som er fruktbare (kan få ungar).


Vanlegaste hunderasar i Noreg:

NamnAntall
Schäferhund2215
Golden retriever1215
Norsk elghund, grå1170
Engelsk setter1106
Border collie1032
Gordon setter638
Rottweiler614
Labrador retriever585
Bichon frisé580
Cavalier king charles spaniel570

Antallet er registrerte kvalpar til Norsk Kennel Klub i 1996

Hunderasar

I dag finnes det registrert omlag 450 hunderasar i verda, men det går ikkje å systematisera rasane nøyaktig.

Gruppeinndeling for hunderasar

Gruppe 1Bruks-, hyrde- og gjetarhundar
Gruppe 2Schnauxer/pinscher, molosser, sennerhundar
Gruppe 3Terriere
Gruppe 4/6Dachs-, drivande- og sporhundar
Gruppe 5Spisshundar
Gruppe 7Ståande fuglehundar
Gruppe 8Apporterande hundar
Gruppe 9Selskapshundar
Gruppe 10Mynder


Om Naturfakta.com | Kontakt nettsideansvarlig | Et ord om kildebruk