www.naturfakta.com | ||
|
Hovedsiden
Systematikk fra topp Pattedyr Fugler Krypdyr Amfibier Strålefinnede fisker Bruskfisker Insekter Edderkoppdyr Bløtdyr Svamper Polyppdyr Ribbemaneter Leddyr Virveldyr Systematikk Truede virveldyr i Norge Dyrelyder Dyrenes syn Latinske navn Referanser Søk: Eksterne linker:Din startsideKjærleik.no Wikipedia |
Ord. Biller --> Fam. Snutebiller --> Slekt Hylobius -->
GransnutebilleHylobius abietisGransnutebille er eit insekt i Snutebillefamilien. Ein annan art i same slekt er liten gransnutebille (Hylobius pinastri). Utsjånad: 7-13 mm lang, dei som lever på furu vert større enn dei på gran. Har gule flekkar rundt på den svarte kroppen. Utbreiing: Gransnutebilla er utbreitt i det tempererte beltet i Europa og Asia. Finnes i Noreg stort sett over heile landet. Har og kome til Dei britiske øyane. Biotop: Ein kan finne billa i granskog, furuskog og nokre gonger og i lauvskog. Dei som ein finn i furuskog er størst. Vaner: Gransnutebilla et den friske ytre veden på trea og etterlet seg traktforma sår. Larvane et den fyrste tida av det ytterste barklaget, eller trengjer seg lenger ned til djupare, sevjerike lag. Dei etterlet seg langsgåande furer i barken når dei et. Han forpuppar seg mellom barken og veden eller i sjølve veden. Utviklingstida bestemmast av temperaturen. Under gode forhold kan den vaksne billa kome fram same året. Men oftast må larven overvintre og billa kjem ikkje fram før den komande sommaren. Dei held seg i skogen etter at dei har kome fram frå puppa under barken. Dei overvintrer i mose, strø og gamle stubber. Billene kan leve i fleire år. Mat: Både den vaksne gransnutebilla og larven et frisk bark hjå bartre og er eit stort skadedyr. Forplanting: Den vaksne hoa gneg fyrst ut ein liten forsenking i barken, og legg eitt eller nokre få egg i denne. I løpet av sommaren (mai-aug) kan ei ho leggje omlag 80 til 150 egg. Larvane klekkast etter 15-20 dagar. Den vaksne gransnutebilla reknast som eit av dei verste skadedyra i barskogen, og då særleg i granskog. Gnaginga deira om sommaren skadar unge tre, og visst det er mange biller vert og heilt unge tre skada. Plantene vert svekka, får tørkeskadar, og vil ofte dø. Om Naturfakta.com | Kontakt nettsideansvarlig | Et ord om kildebruk |
Andefugler
Biller Børstehaler Døgnfluer Edderkopper Elefantdyr, snabeldyr Gjeddefisker Gnagere Haleamfibier Haleløse amfibier Hvaler Insektetere Kasuarer Kivier Kloakkdyr Krokodiller Laksefisker Nanduer Partåede klovdyr Rovdyr Seilere Sildefisker Skilpadder Skjellkrypdyr Spurvefugler Tifotkreps Tinamuer Torskefisker Tovinger Upartåede hovdyr Årevinger Afrikansk elefant Baktriakamel Bever Bjørn Brunrotte Delfin Dhol Elg Emu Flodhest Flodsvin Gaupe Geithams Gepard Gransnutebille Hjort Honningbie Hund Husflue, stueflue, husfluge Husmus Hvithai Indianeshorn Indisk elefant Jaguar Javaneshorn Komodovaran Kongekrabbe, kamtsjatkakrabbe Korsedderkopp Langhalechinchilla Lemen Leopard Løve Nebbdyr Okapi Pantergaupe Prærieulv, coyote Rev Rådyr Rød panda Sjiraff Snøleopard Spissneshorn Spissnutefrosk Stokkand Struts Stumpneshorn Stær Sumatraneshorn Svartrotte Tamkatt, huskatt Tamt marsvin Taskekrabbe Tiger Torsk Treleopard Ulv Vanlig frosk |